Kapittel 2

Lasteprogram Consultas

Forskrift om bygging av skip – Kapittel 3. Stabilitet

§ 17. Stabilitetsberegninger

Skip skal ha stabilitetsberegninger, hydrostatikk, KY-kurver, beregninger av brutto- og nettotonnasje og dokumentasjonsunderlag som er utført ved hjelp av et datamaskinprogram som Sjøfartsdirektoratet har godkjent. Den samme databasen skal benyttes til stabilitets- og tonnasjeberegninger.

§ 18. Stabiliteten til skip bygget etter § 4

1. Skip bygget etter § 4 skal i alle aktuelle lastetilstander ha tilstrekkelig stabilitet og forsvarlig trim og unngå slagside.
2. Ballast skal plasseres og sikres slik at den ikke kan forskyve seg. Permanent ballast skal ikke være flytende eller kunne pumpes.
3. Et ferdig bygget skip skal gjennomgå en krengeprøve for å fastlegge lettskipsdata.
4. Sjøfartsdirektoratet kan etter søknad gi dispensasjon fra kravet til krengeprøve når grunnleggende lettskipsdata kan fås fra en krengeprøve for et søsterskip og søkeren godtgjør at slike data gir pålitelige opplysninger om stabiliteten til skipet som det søkes dispensasjon for.
5. Gis det dispensasjon fra kravet om krengeprøve, skal en deplasementsmåling gjennomføres. Avviker målingsresultatet fra resultatet for søsterskipet, skal det likevel gjennomføres en krengeprøve.
6. Sjøfartsdirektoratet skal kontaktes hvis det på grunn av et skips form er tvil om en krengeprøve etter vanlige prosedyrer vil gi pålitelige lettskipsdata.

§ 19. Intaktstabilitet for skip bygget etter § 4

1. Det internasjonale regelverket for intaktstabilitet 2008 (IS-koden fra 2008) fastsatt ved MSC.267(85) del A, som endret ved MSC.413(97), MSC.414(97), MSC.443(99) og MSC.444(99) gjelder som forskrift for lasteskip i utenriksfart med bruttotonnasje under 500.
2. IS-koden fra 2008 del A punktene 2.2.1 til 2.2.4 gjelder som forskrift for
   a. et lasteskip i innenriksfart
   b. et passasjerskip i innenriksfart.
3. Kravene etter første og andre ledd skal oppfylles i alle lastetilstander når krysskurver er beregnet med fri trim.
4. Passasjerskip begrenset til fartsområde 3 som har overbygget og lukket baugparti eller lang overbygning forut, jf. § 25 første ledd, unntas kravene i andre ledd når initialmetasenterhøyden (GM) er minst 0,15 meter og arealet under kurven for rettende arm (GZ-kurven) for lastetilstandene er minst 0,055 meterradianer regnet til fyllingsvinkelen, eller til en krengning på 20 grader når fyllingsvinkelen er større.
5. Ferge skal ha størst rettende arm (GZmaks) på minst det dobbelte av GZ ved den vinkelen fergen krenger til når halvdelen av den sa| ** mlede vekten av kjøretøy fergen er godkjent for, plasseres på den minst gunstige siden av dekket og den andre siden av dekket er tomt.
6. Når tyngre kjøretøy plasseres i et oppmerket felt nær skipets senterlinje, kan det tas hensyn til dette i beregningene som kreves etter fjerde ledd. Fyllingsvinkelen er den største krengevinkelen som GZmaks kan beregnes for.
7. Passasjerskip skal ikke ha en krengevinkel på mer enn 10 grader når alle passasjerene plasseres i skipets ene side på minst gunstige måte.

§ 28. Krav til fastsetting av lettskipsdata

Forskrift om bygging og tilsyn av mindre lasteskip

1. Når skipet er ferdig bygget og utrustet, skal det utføres en krengeprøve. Før skipet settes i fart skal faktisk deplasement og tyngdepunktets beliggenhet for lettskipstilstanden fastsettes.
2. Ved bygging av flere skip i en serie med identiske hoveddimensjoner, identisk konstruksjon og skrogform, og med lik vekt og plassering av utstyr, skal det utføres krengeprøve for de to første skipene i serien. For de neste skipene i serien kan krengeprøve utelates dersom det ved beregning eller veiing kan dokumenteres at avviket i lettskipsvekten er mindre enn 2 prosent, og at avviket i langskipstyngdepunkt er mindre enn 1 prosent av største lengde.
3. Innen 10 år etter siste godkjente lettskipsdata skal det gjennomføres en deplasementsmåling. Dersom det påvises eller kan forventes et avvik i lettskipsvekt som overskrider 2 prosent av skipets vekt, eller avvik i langskipstyngdepunkt som overskrider 1 prosent av største lengde, skal det utføres ny krengeprøve.
4. Når det blir gjort endringer på et skip som påvirker lettskipet eller tyngdepunktets beliggenhet, skal godkjent foretak eller Sjøfartsdirektoratet vurdere om ny krengeprøve skal utføres eller om tidligere fastsatte lettskipsdata kan aksepteres med korreksjon for de forandringer som er gjort. Det skal utarbeides reviderte stabilitetsberegninger basert på nye lettskipsdata etter endring.

Forutsetningen for stabilitetsberegningene er at tyngdepunktets beliggenhet for lettskipstilstanden faktisk er der de skal være. Ulykken med fergen Herald oF Free Entereprise kantret mars 1987, på grunn av at baugporten var åpen og fikk fylling av sjøvann på bildekket. Undersøkelsene i etter kant av ulykken av dekket også at lettskips deplasement og tyngdepunktets beliggenhet for lettskipstilstanden hadde forandret seg betydelig.

Det ble innført en regelendring om at lettskips deplasement og tyngdepunkt skulle kontrolleres hvert femte år for passasjerskip.

Lasteprogram: Consultas

Bay: I forbindelse med containerlasting. Blir forklart nærmere under containerlasting i kapittel 3.

Cargo Holds: Lasterom med luker. Her er lasterommene delt inn i nummer, Nummer 1 er det lasterommet som er fremst og det neste blir lasterom 2. Cargo: Hvilket produkt som er lastet. Load Ttype: Hvilken lastetype. Korn eller solid(bulklast). SF: Stowage Fakctor (stuingsfaktor) m³/tonn. tetthet: Vekt (tonn) /volum (m³)., Weight: Vekt av last i lasterommene (tonnes) . Relativ vertikal senter: Høyde i meter av lasterommets tyngdepunkt over lasterommets bunn (tanktopp). VCG: Vertikal senter, høyde av lasterommet tyngdepunkt i meter over skipets kjøl.

Other Tanks: Samtlige tanker om bord, fra ballasttanker, ferskvann, bunkers osv., samt Store fore og Store aft.

GZ-curve: Viser en skisse av en GZ kurve.

Stability Result: Viser vertikalt moment (TM), krengende moment, fri væske overflatemoment, KM og KG korrekt, GZ kurve lengde ved spesifisert vinkler og areal ved 0-30°, 30-40° og 0-40°. og andre krav til GZ kurven.

Harbour Limits: Viser bøyemoment og skjærkraftkurver for grenseverdier som gjelder for havn. Figur 01.04 viser grenseverdiene for seagoing og man skifter til Harbour limits ved å trykke på Harbour limits.

SF/BM -curve: Viser en skisse av skipet i profil med bøyemoment og skjærkraft kurver.

SF/BM- results: Vises i relativ prosent og i absolutte verdier (tonn og TM). Verdiene er relatert til bestemte spant (Fr) hvor disse verdiene har størst verdier.

Expand input Window: Viser en skisse av skipet med bøyemoment og skjærkraft kurver. Man kan velge at skissen ikke skal vises ved å trykke Expand input Mode. Simple

Simple Mode: Ved bruk av Other Tanks i Simple Mode så kommer følgende frem: tank nr., Compartment, Obsvol (observert volum), weight og Filling (fylling i prosent). Weight, volum eller Filling i input.

Mode: Ved bruk av Other Tanks i Simple Mode så kommer følgende frem: tank nr., Compartment, Obsvol (observert volum) , weight og Filling (fylling i prosent) . Weight, volum eller Filling i input.

Complex Mode: Ved bruk av Complex Mode kommer følgende frem (i tillegg til Simple Mode: obs lv): Observed Level (observert nivå), Cor Lv : Correct Level (korrekt nivå) . Dette kan ikke utføres elektronisk..

**Deadweight Survey: Her slår mann inn avlest dypgående forut, midt skip og akterut både på babord og styrbord side. Men da må densiteten i settings være korrekt. (Load Type: Solid virker ikke, enten må man enten kun bruke Homogenous og så slå inn for eksempel 6000 tonnes da får man maks vekt for det aktuelle lasterom eller man kan også benytte ressurshefte til Sidus: Ta ut bales eller grain volumet til et lasterom, og dividere med stuingsfaktoren. Den vekten som fremkommer, føres inn i det aktuelle lasterommet.

Settings: Condition Header: Her fører man inn kondisjonsnummer, havn, dato og klokkeslett.

Ullage Header:Her setter man inn data til olje lasting, om det er før lossing eller etter lasting. Det blir utført en slik operasjon ved oljelasting i kapittel 3 med skip Millennium. Trim/heel: her setttes inn trim og list. Dencity: Her settes inn densiteten til, sjøvann, ballastvann, fuel Oil og diesel Oil.

Temperatures: i sjøvann og på dekk. (Celsius) Atm.

Pressure Atmosfærisk-trykk: Settes inn med bar.

Reports: Loading Report, Bayr Report, Harbor Report.
Loading Report er en komplett rapport som inneholder: last, ballast, drivstoff, stabilitet, skjærkrefter og bøyemoment, med kurver.
Bay Report: Komplett rapport innenfor hver Bay med antall containere og total vekt.
Harbour Report: Her kan man velge en rapport for en bestemt havn hvor en eller flere kondisjoner er lagret-

Spescial Reports:
Stability Report: Komplett med for eksempel et lasterom hvor LCG, Vertical Moment og TCG for det lasterommet kommer frem.
Tank data Report: tar for seg et lasterom med forskjellige fyllings-prosent, kapasitet med LCG, TCG og VCG, samt Free Surface (m⁴).
Ship Data Report: Blir som ressurshefte til Sidus med hydrostatiske verdier med forskjellige dypganger.
Limits Report: Maksimum belastning av skjærkrefter og Bøyemoment for hvert enkel spant.
WB/FO/FW Report: Kapasiteten til de forskjellige tanker om bord (Ballast, drivstoff og ferskvann)

Results: Her får man en god og rask oversikt over hva som inngår i en kondisjon: Cargo, Ballast, Fuel Oil, og så videre. Angitt med vekt (tonnes). Deplasement og dødvekt er begge tatt med. Deplasementet er angitt i en grønn boks når deplasementet er ved sommerdeplasement og mindre.

Hvis deplasementet overstiger sommerdeplasement, blir det angitt i en rød boks. I et lasteprogram er det enklere å jobbe innenfor dødvekt. Det samme med GM, Hvis den ikke tilfredsstiller kravet til GM blir resultatet angitt i en rød boks.

Hurtigtaster: Helt til venstre er det hurtigtaster.
Fra venstre er det: Containers, Cargo Holds og Other Tanks.

	Vekt, Volum og Filling i prosent.
	Stability result, GZ kurve
	SF/BM kurver.
	Simple og complex mode.